120 års hemmeligheter fortalt av 170 000 parfymer — GrassAccord leser studien «Parfymens kulturelle evolusjon siden 1900»

I 1921 kom det en parfyme. I løpet av de neste hundre årene dukket det opp hele 68 parfymer som ble sagt å ligne på den. En annen parfyme, lansert i 2010, fikk 36 lignende parfymer på bare ti år. Den første er Chanel No 5, den andre Creed Aventus.

Disse tallene er ikke en parfymeelskers inntrykk. De er resultatet av en studie som ble offentliggjort i sommer, der forskerne analyserte om lag 170 000 parfymer lansert mellom 1900 og 2024 under ett. Forskerteamet så på parfyme som en kultur som utvikler seg med tiden, slik musikk og mote gjør, og bredte ut 120 år med parfymer som ett stort kart.

Har du nettopp begynt med parfymeri, har du kanskje lurt på noe av dette:

• Blir ikke duften fyldigere jo flere råvarer jeg bruker?
• Er man ikke halvveis i mål hvis man etterligner en kjent parfyme?
• Hvordan lager man egentlig en duft som skiller seg ut?

Studien svarer på alle tre med tall. Og svarene er mer spennende enn man skulle tro.

Dette er den første studiepresentasjonen i GrassAccords journal. I første del forteller vi hva studien gjorde og hva den fant, og i andre del har vi lagt til vår egen kommentar om hvordan du som lærer parfymeri kan bruke resultatene ved parfymørbordet. Nye ord er forklart for seg nederst, så bare les i ro og mak.

Først: hva slags studie er dette?

• Tittel: Cultural Evolution of Perfumes since 1900 (Parfymens kulturelle evolusjon siden 1900)
• Forfattere: Vahid Satarifard og seks andre. Forskere fra Human Nature Lab ved Yale University i USA står i sentrum, og forskere fra University of Pennsylvania, MIT Media Lab og Max Planck-instituttet for menneskelig utvikling i Tyskland har deltatt. Blant medforfatterne er professor Nicholas A. Christakis, kjent for sin forskning på sosiale nettverk, og Christophe Laudamiel, en aktiv parfymør som har laget parfymer i mange år.
• Publisert: 21. juli 2026 på arXiv, et nettsted for åpen publisering av forskningsartikler.
• Les originalen: arxiv.org/abs/2607.19520 — gratis for alle (på engelsk). Den finnes både som PDF og som nettside.
• Verdt å vite: Studien er ennå ikke fagfellevurdert. Tall og tolkninger kan endre seg i vurderingsprosessen.

Det morsomme med studien er at samfunnsforskere, biologer, designforskere og en parfymør ble ett team. De så nemlig på parfyme ikke som kjemi, men som en kultur som mennesker har gitt videre og forandret sammen.

Hvorfor valgte vi akkurat denne studien først?

Når man studerer parfymeri, hører man ofte ting som «parfymer er ikke som før» og «alt lukter likt». Det kan stemme, og det kan være feil. Til nå har man bare kunnet snakke ut fra egen hukommelse og smak.

Denne studien setter for første gang den samtalen på et solid tallgrunnlag. Og resultatet gir ingen av sidene rett alene. Dagens parfymer er virkelig blitt enklere, men samtidig prøver de langt mer uvante kombinasjoner enn før. Både følelsen av at alt ligner, og følelsen av at noe er nytt, viste seg altså å stemme.

For en nybegynner finnes det få bedre kart. Når du vet hvor du står nå, og hvilken retning bransjen beveger seg i, ser du lettere hva du bør øve på først.

Hvordan analyserte de 170 000 parfymer?

Tre parfymenettsteder ble slått sammen

Forskerne slo sammen data fra tre nettsteder som samler parfymeinformasjon: Fragrantica, Parfumo og Aromo. Dette kom de fram til:

• 169 759 parfymer
• 8 332 merker
• 3 050 parfymører
• Om lag 25,9 millioner brukerstemmer av typen «denne parfymen lukter slik»

Forskerne beskriver dette som det største parfymedatasettet som er studert hittil. Hovedanalysen bygger på Fragrantica, som har flest brukere, mens de to andre ble brukt til å kontrollere at resultatene holder.

Én ting er viktig å vite her. Dataene inneholder ingen faktiske formler. Det finnes bare notelister som merkene selv har presentert, og brukerstemmer. Når studien sier «enklere», betyr det derfor ikke færre faktiske råvarer, men at sammensetningen av de oppgitte notene er blitt enklere. Forskerne skriver selv tydelig at dette er en begrensning.

Parfymene ble sett fra fire vinkler

1. Hvor kompleks er den? — Hvor jevnt mange noter er blandet i én parfyme, ble gjort om til et tall. Jo flere noter med tydelig tilstedeværelse, og jo jevnere de er fordelt, desto høyere blir verdien.
2. Hvor ny er den? — De målte hvor sjeldne parfymens notepar (kombinasjoner av to og tre noter) hadde vært i parfymene som kom før den. Jo mer uvant kombinasjonen er, desto høyere blir verdien.
3. Hvem etterlignet hvem? — Brukernes registreringer av typen «denne parfymen minner om den» ble koblet sammen i tidsrekkefølge for å tegne parfymenes slektstrær.
4. Påvirker parfymører hverandre? — De laget et nettverk som kobler sammen parfymører som har jobbet sammen, og undersøkte om stil sprer seg langs disse forbindelsene.

Lær deg to tall på forhånd

De to tallene som dukker opp oftest i studien, er kompleksitet og nyhet. De kan virke vanskelige, så la oss få en følelse for dem med et enkelt eksempel først.

Tenk deg to parfymer. Den ene beskrives med åtte noter med omtrent lik vekt: rose, sjasmin, iris, vanilje, sandeltre, amber, musk og bergamott. Den andre har to–tre hovedpersoner: seder og en havaktig duft som minner om salt. Den første har høy kompleksitet, den andre lav. Jo flere noter og jo jevnere fordelt, desto høyere blir dette tallet.

Nyhet er et annet spørsmål. Det spør: «Hvor ofte har disse notene vært med i samme parfyme før?» Rose og sjasmin har vært brukt sammen utallige ganger, så det paret er ikke nytt. Men setter du sammen to noter som nesten aldri har møttes, blir nyhetsverdien høy selv om antallet noter er lite.

Det holder altså å huske kompleksitet som «hvor mange ting du blander» og nyhet som «hvor uvante par du setter sammen». At disse to tallene beveget seg i hver sin retning, er studiens første funn.

Tre epoker der parfymelanseringene eksploderte

Før vi går løs på resultatene, skal vi se på det store bildet forskerne tegnet. Da de tegnet opp antallet nye parfymer hvert år, delte de 120 årene seg i tre perioder.

• Den klassiske parfymeepoken (før 1926) — En periode da lanseringene økte sakte. Rundt 1918 kom et stort hopp.
• Stagnasjonsperioden (1926–1979) — Antallet nye produkter i dataene lå lenge rundt 20 i året.
• Den industrielle parfymeepoken (etter 1979) — Lanseringene eksploderte. Rundt 2014–2018 økte tempoet igjen, og nå kommer det rundt 6 000 nye parfymer hvert år.

Seks tusen i året er rundt seksten om dagen. Hva skal til for å bli lagt merke til i et marked med så mange nyheter? Resultatet om at parfymene er blitt «nyere», som kommer senere, blir lettere å forstå når du leser det sammen med dette tallet.

Navnene på epokene er riktignok satt av forskerne for å gjøre analysen enklere, og studien skriver at de ikke er begreper som parfymehistorikere bruker. Dessuten er bare parfymer som er registrert på nettstedene, talt med, så jo eldre parfymene er, desto flere kan mangle.

Hva har endret seg på 120 år?

Noen noter forsvant, andre steg fram

Da forskerne tegnet opp populariteten til de 50 vanligste notene år for år, fant de noter som har holdt stillingen uansett epoke: musk, sjasmin, rose, bergamott, sandeltre og amber. De kan kalles parfymens skjelett, som ikke har gått av moten på 120 år.

Andre noter har derimot beveget seg mye siden 1990-tallet. Eikemose og ylang-ylang gikk tilbake, mens vanilje og seder økte. Det er en grunn til at eikemose gikk tilbake. Den kan gi hudallergi, så International Fragrance Association (IFRA) begrenset bruken trinnvis, og i 1997 ble den begrenset til 0,1 % av ferdig produkt.

På akkordnivå er endringen enda mer dramatisk. Fruktige akkorder, som begynte å øke på 1990-tallet, fortsatte å øke gjennom 2000-tallet, mens jordaktige, moseaktige og aldehydiske akkorder gikk tydelig tilbake. Aldehyder ble den mest utbredte akkorden tidlig på 1900-tallet etter at de ble brukt i Chanel No 5, men gikk nedover tidlig på 1990-tallet. Forskerne kalte dette et kulturelt vendepunkt i parfymens estetikk.

Fra dameparfymenes tid til unisex

Gjennom det meste av 1900-tallet var dameparfymer markedets hovedpersoner. Men fra slutten av 1990-tallet økte unisexparfymer uten kjønnsinndeling merkbart.

Det interessante er at notenes kjønnsbilde ikke ble mer nøytralt. Tuberose, iris, rose og sjasmin er fortsatt feminine noter, mens salvie og lær fortsatt er maskuline. Blant notene som endret seg merkbart, flyttet om lag 61 % seg fra den feminine til den maskuline siden. Noter som styrax, røkelse, vetiver, eikemose, sitron og petitgrain krysset kjønnsgrensen.

Verdens dufter ligner mer enn man tror

Da parfymene ble delt opp etter land, samlet Vest-Europa, den engelskspråklige verden, Latin-Amerika og det meste av Asia seg i en «global hovedstrøm» sentrert rundt friske, fruktige og søte akkorder. Det området som skilte seg tydeligst ut, var Midtøsten. Oud, amber og varme, krydrede akkorder var merkbart vanligere, noe forskerne knytter til den lange tradisjonen for østlige dufter. Region forklarte forskjellene mellom landenes dufter med 13 % for noter og 17 % for akkorder – meningsfullt, men ikke stort.

Enklere, men nyere

Dette er trolig det resultatet fra studien som kommer til å bli sitert mest.

Rundt 1990 ble parfymene enklere

Fra 1965 til 1990 lå kompleksiteten i parfymer ganske stabilt på i snitt om lag 3,7. Men rundt 1990 begynte den plutselig å falle, og fra 2000 til 2024 stabiliserte den seg igjen på om lag 3,0. Verdien er målt i en enhet som heter «bit», men det holder å huske retningen framfor den nøyaktige betydningen. At tallet er blitt mindre, betyr at antallet noter med tydelig tilstedeværelse i en parfyme har gått ned.

Men samtidig ble de langt nyere

Enklere betyr ikke forutsigbart. Nyheten i notekombinasjonene steg jevnt fra om lag 2,3 tidlig på 1900-tallet til om lag 7,6 på 2020-tallet, og stigningen var brattest fra 1990-tallet. Antallet ingredienser gikk ned, men måten de settes sammen på, blir stadig mer overraskende.

Forskerne pekte også ut parfymer i hver ytterkant.

• Ytterst på den komplekse, men mindre nye siden: Chanel No 5 (1921), Guerlain L'Heure Bleue (1912), Lanvin Arpège (1927)
• Ytterst på den enkle, men nye siden: Jo Malone London Wood Sage & Sea Salt (2014), Maison Francis Kurkdjian Baccarat Rouge 540 (2015), Escentric Molecules Molecule 01 + Mandarin (2021)

Den ene gruppen er mesterverk fra hundre år tilbake, den andre er blant de mest omtalte parfymene de siste ti årene. Legger du dem side om side, ser du utviklingen gjennom 120 år med ett blikk.

Hvorfor ble de enklere?

Forskerne slår ikke fast én årsak, men legger fram flere mulige forklaringer.

• En bransjestruktur som setter salg først — Etter hvert som oppkjøp og fusjoner ga flere store selskaper, kan bransjen ha gått over til kortere formler.
• Minimalismens bølge — Minimalismen, som gikk gjennom arkitektur og design (1920-tallet) og kunst (1960-tallet), kan ha nådd parfymen.
• Uavhengige parfymører på banen — Fra slutten av 1990-tallet ble det enklere å skaffe råvarer og selge parfyme på nett, og antallet uavhengige parfymører økte. For den som jobber alene, er korte formler mer håndterlige i praksis.
• Påvirkning fra eldre parfymører — Parfymører i sentrum av nettverket, som Edmond Roudnitska, kjent for sine korte formler, kan ha ledet yngre generasjoner i minimalistisk retning.

Bevis på at regulering presset fram nye kombinasjoner

Forskerne brukte reguleringen av eikemose som et slags naturlig eksperiment. Da de sammenlignet parfymer som hadde inneholdt eikemose, med parfymer som ikke hadde det, ble eikemoseparfymene både enklere og nyere jo strengere reguleringen ble. Ved den første begrensningen i 1988 var det ingen synlig forskjell, men rundt 2008, da begrensningen var på sitt strengeste, falt kompleksiteten 0,19 mer og nyheten steg 1,20 mer. Tolkningen er at når ingrediensene man kan bruke, blir begrenset, finner parfymøren nye veier.

Også parfymer har slektstrær

Chanel No 5 fikk 68 på hundre år, Aventus 36 på ti

Kobler man brukernes «ligner»-registreringer sammen i tidsrekkefølge, får man parfymenes slektstrær. Forskerne tok ikke med par som bare føles like, men beholdt bare par med stor faktisk overlapp i notene (de øverste 5 %) da de tegnet slektstrærne.

De to største familiene er Chanel No 5 og Creed Aventus. Chanel No 5 ble roten til 68 parfymer gjennom et helt århundre, mens Aventus fikk 36 etterkommere på bare ti år. Coty Ex'cla-ma'tion, Comptoir Sud Pacifique Aloha Tiare, Givenchy Gentleman (1974) og Robert Piguet Fracas ble også pekt ut som mye etterlignede parfymer.

Etterligning er vanlig – og som regel er det andre merker som etterligner

Av de 2 563 etterkommerparfymene i slektstrærne var 62,6 % kloner laget av andre merker, mens 37,4 % var varianter (flankere) fra samme merke. Dessuten hadde 28,6 % to foreldre. Det betyr at de minner om to parfymer samtidig, noe forskerne sammenlignet med hybrider i biologien. Andelen kloner i hele markedet ble anslått til minst 1,0–11,7 %. Tallet avhenger av hvor strengt man vurderer likheten.

Men måten å etterligne på har endret seg

Forskerne talte også hvor mange noter det «lønte seg å etterligne» i hver epoke. I 1965–1984 var det 36 %, i 1985–2004 34 %, men i 2005–2024 falt det kraftig til 7 %. Særlig i 1985–2004 så man til og med en tendens til at folk unngikk duftmotiver som allerede var blitt vanlige.

Det betyr at dagens parfymer heller beveger seg mot å velge nye noter selv enn å følge kjente parfymer slavisk. Hvor mye parfymene rystet etablerte strømninger, nådde toppen rundt 2000, og siden har det gradvis gått over til konsolidering.

Original mot klon – hvor stor er forskjellen egentlig?

For parfymeelskere er dette trolig det mest spennende avsnittet. Forskerne sammenlignet 123 originalparfymer, 2 222 flankere og 12 028 kloner ut fra brukervurderinger. Tallene ser slik ut:

• Holdbarhet (hvor lenge duften varer): original 3,45, klon 3,26
• Sillage (hvor mye duften sprer seg i luften): original 3,10, klon 2,95
• Totalvurdering: original 4,05, klon 3,96
• Valuta for pengene: Klonene lå litt høyere, men forskjellen var ikke statistisk signifikant
• Flankere: lå mellom original og klon på alle punkter

Kort sagt lå originalene foran på alle tre punktene, med en forskjell på omkring 0,1–0,2 poeng. Forskerne nevner to mulige grunner til at klonene ble vurdert lavere. Det kan skyldes at man har gått over til billigere råvarer, eller at pris og merkenavn påvirket folks vurdering. Hvilken av dem det er, kan ikke denne studien avgjøre.

Holdbarhet påvirket vurderingen mest

De undersøkte også hva vurderingen henger sammen med. Det som hang sterkest sammen med den, var holdbarhet. Sillage og nyhet hang derimot sammen med vurderingen i motsatt retning. Valuta for pengene hadde ingen meningsfull sammenheng.

Stil sprer seg tre ledd unna

Parfymeri var opprinnelig et ensomt arbeid

Lenge var parfyme verket til én enkelt parfymør, en såkalt «nese». Forskerne sier at parfyme på dette punktet ligger nærmere maleri enn musikk. Faktisk var bare 8–15 % av parfymene hvert år laget i samarbeid, og andelen gikk til og med ned fra om lag 13 % på 2000-tallet til om lag 8 % i 2010–2020.

Den som jobber sammen, blir lik

Den største klyngen i samarbeidsnettverket blant parfymører besto av 500 personer. Parfymører som hadde jobbet sammen, ble likere hverandre i stil. Effekten var sterkest mellom dem som hadde jobbet direkte sammen, og ble svakere jo lenger unna de var, to eller tre ledd. Ifølge forskerne lignet parfymører som var mer enn tre ledd unna hverandre, enda mindre på hverandre enn tilfeldig valgte parfymører. Påvirkningen gikk oftere fra parfymører med høy anseelse til parfymører med lavere anseelse.

Den sterkeste grunnen til at parfymører begynner å jobbe sammen, var erfaring fra samme merke. Og verkene til parfymører med samarbeidserfaring rystet etablerte strømninger mindre enn verkene til dem som jobbet alene. Man kan si at samarbeid sliper, mens alenearbeid stikker seg ut.

Kommentar: Hva studien forteller deg som lærer parfymeri

Herfra er det ikke studiens konklusjoner, men GrassAccords tolkning.

Flere råvarer er ikke det samme som dyktighet

Når du setter opp dine første blandinger, blir tomrommene urovekkende, og du legger til én råvare, og så én til. Studien viser at hele bransjen har gått i motsatt retning de siste 30 årene. Antallet noter gikk ned, og i stedet ble kombinasjonene nyere. Også Baccarat Rouge 540 og Wood Sage & Sea Salt ble elsket for sine uvante sammensetninger, ikke for antallet råvarer.

Når du øver, kan du begrense deg til ti råvarer eller færre og fullføre én akkord. Får du en vane med å sjekke om duften faller sammen når du tar bort én råvare, blir du i stand til å forklare hvorfor hver råvare er med. Det er disse forklaringene, lagt sammen over tid, som er dyktighet.

Lær det uforanderlige skjelettet først

Musk, sjasmin, rose, bergamott, sandeltre og amber, som har holdt stillingen i 120 år, er en god lærebok for nybegynnere. Trendnoter skifter om ti år, men følelsen for å håndtere disse seks varer lenge. Lukt på dem én og én, sett dem sammen to og to, og la kroppen huske hver enkelt sin karakter.

Begrensninger kan bli startpunktet for nye ideer

Eikemose-eksemplet gjelder også for nybegynnere. Det kommer garantert en dag da en råvare du vil bruke, blir regulert eller er vanskelig å få tak i. Hvis du da tenker «la oss skape et lignende inntrykk på en annen måte» i stedet for «nå kan jeg ikke lage den», oppstår dine egne kombinasjoner underveis. Å forby deg selv én råvare med vilje og øve slik er også god trening.

Bruk kjente parfymer som et startpunkt

At forskjellen mellom original og klon er 0,1–0,2 poeng, kan leses på to måter. Det betyr både at en godt laget klon blir vurdert ganske nær originalen, og at originalen likevel konsekvent blir vurdert litt høyere.

GrassAccord selger også formler som bruker kjente parfymer som studiemateriale. Derfor har vi gjengitt tallene som de er, uten å dempe eller blåse dem opp. Det vi anbefaler, er å bruke kjente parfymer som et startpunkt, ikke en fasit. Når du har forstått strukturen, kan du bytte ut én råvare, flytte litt på forholdene og utvikle den til din egen duft. Det passer også med dagens retning som studien viser, altså å velge selv framfor å etterligne. Husk også at én av de mulige grunnene til at klonene ble vurdert lavere, kan være råvarene. Selv med samme struktur endrer kvaliteten på råvarene resultatet.

Design dufter som varer

At holdbarhet var det som hang sterkest sammen med vurderingen, er et praktisk hint. Det kan leses som at ettervirkningen som fortsatt er der etter noen timer, gjør større inntrykk enn glansen i de første minuttene. Ikke døm duftstrimmelen med en gang, men gjør det til en vane å lukte på den igjen etter en time og etter en halv dag.

Motsatt ga ikke sterkere sillage høyere vurdering. Man kan også tolke det slik at det er bedre å designe en duft som er god lenge på nært hold, enn å få den til å spre seg langt.

Hvem du lærer sammen med, former stilen din

At stil sprer seg tre ledd unna, betyr at læringsmiljøet er viktig. Hvis du bare lukter og lærer hos samme lærer og i samme miljø, blir duftene dine lett like. Oppsøk med vilje dufter laget av parfymører fra andre retninger og dufter som er elsket i andre deler av verden. Verdenen av oud og amber som er elsket i Midtøsten, viser en grammatikk som skiller seg ganske mye fra den globale hovedstrømmen.

Og sett også pris på tiden du jobber alene. I denne studien var det parfymørene som jobbet alene, som rystet strømningene mest. Lær sammen med andre, skap alene innimellom. Den balansen gir deg din egen stemme.

Tre øvelser du kan prøve ved parfymørbordet med en gang

Det ville vært synd å bare lese studien og stoppe der. Vi har valgt ut tre øvelser du kan prøve ved parfymørbordet allerede i morgen. Forholdene bestemmer du selv ut fra dine råvarer og din smak.

Øvelse 1. Fullfør én duft med fem råvarer

Ta fram nøyaktig fem råvarer og fullfør én duft. Når du er ferdig, tar du bort én råvare om gangen og skiller ut hvilke som får duften til å falle sammen når de tas bort, og hvilke som ikke gjør stor forskjell. Er det en råvare som ikke gjør noen forskjell, betyr det at du kan sette inn en mer meningsfull råvare på den plassen. Det er den raskeste måten å lære med kroppen hvordan dagens enklere parfymer blir til.

Øvelse 2. Finn par du aldri har prøvd

Legg fram listen over råvarer du bruker ofte, og velg to som du aldri har brukt sammen før. De fleste vil ikke passe sammen. Men omtrent én av ti ganger kommer øyeblikket der du tenker: «Oi, dette var jo bra.» Skriv ned det paret. Nyheten studien snakker om, begynner med slike par.

Øvelse 3. Duftdagbok over en halv dag

Dupp den samme duften på tre duftstrimler, lukt på dem med en gang, etter en time og etter en halv dag, og skriv ned inntrykkene. En duft som var god i starten, kan være borte etter en halv dag, mens en duft som virket flat i starten, kan skinne senere. Det er en øvelse for å lære å kjenne holdbarhet, som hang sterkest sammen med vurderingen.

Dette bør du være obs på når du leser studien

• Den er ikke fagfellevurdert. Tall og tolkninger kan endre seg gjennom tidsskriftets vurdering.
• Det er notelister, ikke formler, som er analysert. Grunnlaget er noter merkene har presentert, og brukerstemmer, så det kan avvike fra den faktiske sammensetningen av råvarer. Forskerne skriver også at de ikke har kunnet bekrefte om de samme resultatene gjelder for faktiske råvarer.
• Vurderingene er stemmer fra brukere av nettstedene. Holdbarhet, sillage og vurdering er verdier satt gjennom folks stemmer, ikke med måleinstrumenter.
• Også klonvurderingen bygger på brukerregistreringer. Siden utgangspunktet er registreringer av typen «denne minner om den parfymen», er ikke alle kloner funnet.
• Det finnes lite data fra før 1965. Parfymer fra 1900–1965 utgjør under 2 % av helheten, så utviklingen i den perioden er usikker.
• Parfymer som har forsvunnet, er ikke med. Det finnes ingen registrering av utgåtte produkter, så studien kunne ikke analysere hvilke parfymer som overlevde i markedet.
• Årsakene er foreløpig hypoteser. Forklaringene på hvorfor parfymene ble enklere, er mulige tolkninger fra forskerne, og bortsett fra eikemose-eksemplet er de ikke direkte testet.

Ord fra denne artikkelen

• Note — Hver enkelt duft du kan kjenne i en parfyme. Vi kaller dem for eksempel sitron, rose eller vanilje.
• Akkord — En duftenhet der flere råvarer er blandet slik at de oppfattes som ett inntrykk.
• Aldehyder — En gruppe råvarer som gir en lys, glitrende følelse, som såpe eller nystrøket tøy. Ble berømte gjennom Chanel No 5.
• Holdbarhet — Hvor lenge duften blir sittende etter at den er påført.
• Sillage — Hvor mye duften sprer seg i luften rundt kroppen. Ordet kommer fra fransk.
• Original — I denne studien: den tidligere parfymen som andre parfymer etterlignet.
• Flanker — En variant fra samme merke som viderefører navnet og inntrykket til den opprinnelige parfymen.
• Klon — En parfyme fra et annet merke, laget for å ligne en eksisterende parfyme.
• Eikemose — En råvare fra mose som vokser på eik. Den gir en dyp duft som minner om skogbunn, og bruken er begrenset på grunn av allergirisiko.
• IFRA — International Fragrance Association. Den fastsetter standarder for hvor mye av hver duftråvare som kan brukes.
• Formel — En tegning som viser hvilke råvarer som blandes i hvilke forhold for å lage én duft. Det er dette GrassAccord selger.

Til slutt

Når 120 år med parfymer legges ut på ett ark, ser man at parfyme, akkurat som musikk og mote, har fulgt trender, blitt likere seg imellom og forandret seg. Aldehydene gikk ned og vaniljen steg fram, dameparfymenes tid utvidet seg mot unisex, og fra Chanel No 5 alene forgrenet det seg 68 parfymer.

Og dagens retning er tydelig. Færre ingredienser, nyere kombinasjoner – og dufter som varer.

For deg som nettopp har begynt med parfymeri, er dette gode nyheter. Du trenger ikke å skaffe deg flere titalls dyre råvarer – i vår tid er det å finne nye par med noen få råvarer som er ekte dyktighet. En dag kan din parfyme havne øverst i noens slektstre. Duft er et universelt språk. GrassAccord følger deg på de første skrittene mot å skrive dine egne setninger på det språket.

---

Kilde: Vahid Satarifard, Fabian Baumann, Geetanjali Minsky, Laura Sisson, Lou M. Haux, Christophe Laudamiel, Nicholas A. Christakis. "Cultural Evolution of Perfumes since 1900." arXiv:2607.19520, publisert 21. juli 2026 (ikke fagfellevurdert). Original: https://arxiv.org/abs/2607.19520 (DOI 10.48550/arXiv.2607.19520) · Alle tall i denne artikkelen er hentet fra studiens hovedtekst og tilleggsmateriale, mens teksten er GrassAccords sammendrag og kommentar. Kapitlet «Kommentar» er GrassAccords tolkning, ikke studiens konklusjon. Parfymenavn og merkenavn er varemerker som tilhører sine respektive eiere.