Sommeren 2026: hvor beveger nisjeparfymen seg? — sommeren GrassAccord leste i vårs nyheter

Om morgenen 1. mars 2026 traff en drone Dubais internasjonale lufthavn. Krigen mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre, som hadde begynt to dager tidligere, hadde spredt seg til Gulfregionen. Lufthavnen ble evakuert, og i ukene som fulgte ble trafikken stanset flere ganger. Et av knutepunktene i verden der det selges mest luksusparfyme, ble på et øyeblikk stille.

I de tre månedene som fulgte, kom de store nyhetene slag i slag. L'Oréal sluttførte kjøpet av Kerings skjønnhetsvirksomhet, som rommer Creed, og Estée Lauder og Puig innledet samtaler om å slå sammen de to selskapene – men avsluttet dem igjen 21. mai. I samme periode nådde Koreas parfymeeksport sin høyeste måned siden statistikken begynte, og 29. mai åpnet den koreanske kosmetikkjeden Olive Young sin første butikk i USA.

Og 3. juni åpner kunstparfymemessen Esxence i Milano. Ifølge arrangørene deltar hus fra rundt 40 land, og 108 av dem trer i år for første gang fram på den internasjonale scenen.

I januar tegnet GrassAccord opp årets store bilde i «Nisjeparfyme i 2026: en rapport om utsiktene». Denne artikkelen følger det som faktisk skjedde etterpå. Steg for steg skriver vi hva vårens nyheter bekreftet, hva som endret seg, og hva det etterlater på parfymørbordet denne sommeren.

Før du leser — hva artikkelen bygger på

Artikkelen bygger på materiale offentliggjort fram til slutten av mai 2026. Selskapenes resultater er hentet fra hvert selskaps offisielle kunngjøringer, og markedstall fra analyseselskapenes offisielle kunngjøringer. Der et tall kommer fra bransjepressen, har vi skrevet det.

Bare trendene i notene er av en annen art. De er ikke salgstall, men mønstre som går igjen i vårs lanseringer og bransjens trendrapporter, så vi slår dem ikke fast, men skriver at «vi ser en bevegelse i den retningen». Sommeren har bare så vidt begynt, og hvilke dufter som vant sommeren, vet vi først til høsten.

Hver del slutter med «Ved parfymørbordet». Her er det en linje å ta med til hver av dere: deg som nettopp har begynt å blande råvarer, deg som har begynt å bygge dine egne akkorder, og deg som i mange år har designet dufter.

Januars utsikter, vårens bekreftelse

Først setter vi det vi skrev i januarrapporten, ved siden av det som faktisk skjedde i vår.

• Den store boomen tar slutt – markedet normaliseres — Parfyme er fortsatt skjønnhetsbransjens sterkeste kategori, men veksten samler seg om dyre dufter og nisje
• Den store kapitalen banker på nisjens dør — L'Oréals kjøp av Creed sluttført (31. mars), fusjonssamtalene mellom Estée Lauder og Puig brutt (21. mai)
• Duftens tyngdepunkt utvides mot Midtøsten — Krigen som begynte i slutten av februar, rystet salget i Gulfens flyplasser og kjøpesentre kraftig
• Asias nisje våkner — Koreas parfymeeksport satte rekord for en enkeltmåned, kinesisk luksusparfyme vokste tosifret, et gammelt japansk røkelseshus lanserte et parfymemerke
• (Ikke omtalt for seg i januar) USA — Luksus- og massemarkedsparfyme vokser side om side, og nisjen utvider butikknettet sitt
• (Ikke omtalt for seg i januar) Sørøst-Asia — Da flyrutene over Gulfen ble stengt, samlet transittreisene seg i Singapore og Bangkok
• Råvareprisene svinger, og tollen tynger — USAs høyesterett avsa dom om toll, duftstoffhusene økte prisene på grunn av høyere kostnader
• 31. juli 2026 – reguleringens klokke — Datoen står fast og ligger midt i denne sommeren

De fleste av bevegelsene vi forventet, ble bekreftet – og én hendelse ingen hadde forutsett, rystet hele våren. Nedenfor følger vi dem én etter én.

1. Vårens karakterkort — parfyme var fortsatt den sterkeste kategorien

La oss begynne med tallene. Resultatene for 1. kvartal, som kom i april og mai, pekte påfallende entydig i samme retning.

Det amerikanske analyseselskapet Circana la 11. mai fram resultatene for det amerikanske skjønnhetsmarkedet i 1. kvartal 2026. Omsetningen i prestisjekanalen økte med 6 % fra året før til 8,1 milliarder dollar, og i massemarkedet økte den med 7 % til 18,1 milliarder dollar. Circana trakk fram parfyme som en av de sterkeste kategoriene i begge kanalene. I prestisje ble veksten drevet av høyt prisede formater, luksusprodukter og miniatyrstørrelser som vokste tosifret, mens dameparfyme i massemarkedet økte tosifret.

Selskapenes kunngjøringer sa det samme. Estée Lauder opplyste i kvartalsresultatet 1. mai at den organiske omsetningen innen parfyme økte med 10 %. Mens de øvrige kategoriene stort sett sto stille, skilte parfyme seg ut, og navnene bak veksten var Le Labo, KILIAN PARIS og TOM FORD. Alle er dyre nisje- og luksusparfymer.

Puig opplyste at omsetningen i 1. kvartal økte med 4,7 % på sammenlignbar basis. Med valutaeffektene regnet med ble veksten bare 0,8 %, men nisjen var tydelig: Byredo, Penhaligon's og L'Artisan Parfumeur vokste alle tosifret. Også L'Oréal pekte på parfyme som den viktigste drivkraften bak veksten i 1. kvartal.

Tallene fra dem som skaper selve duftene, er enda mer direkte. Verdens største duftstoffhus, Givaudan, kunngjorde 14. april at omsetningen innen fine fragrance (duftstoffer til eksklusiv parfyme) i 1. kvartal økte med 9,6 % på sammenlignbar basis. Det er vekst oppå en økning på hele 16,7 % året før. Det betyr at parfymehusene bestiller tilsvarende mange nye dufter.

Ikke alle hadde likevel grunn til å smile. Parfyme- og kosmetikkdivisjonen i Louis Vuitton Moët Hennessy (LVMH) så omsetningen falle med 6 % i 1. kvartal og sto også organisk – uten valuta og endringer i virksomhetens omfang – stille. Interparfums, som hovedsakelig lager lisensparfymer for motemerker, så omsetningen falle med rundt 2 % når valutaeffekten trekkes fra.

Setter man disse tallene ved siden av hverandre, trer ett bilde fram. Også i parfymemarkedet flyter pengene mot det man velger for selve duftens skyld – ikke for navnets. Parfymer som låner et motenavn, stopper opp, mens nisjehus som taler gjennom duften, fortsetter å vokse. Markedet som vi i januarrapporten beskrev som at det «roer seg etter overopphetingen og finner sin normale temperatur», viste i løpet av våren hvor den temperaturen samler seg.

Ved parfymørbordet

• Den som blander for første gang — At miniatyrene vokser tosifret, betyr at folk gjerne vil lukte på mange dufter før de har brukt opp en hel flaske. Det samme gjelder for den som lager dufter. Du blir raskere god av å blande små mengder mange ganger enn av å lage en stor porsjon på én gang.
• Den som bygger egne akkorder — En duft man møter for første gang i en liten flaske, må huskes etter de første par sprutene. Sjekk om duftens karakter kommer tydelig fram i førsteinntrykket, og om overgangen fra topp til hjerte er glidende.
• Den som lenge har designet dufter — Flere bestillinger på eksklusive duftstoffer betyr også at konkurransen blir tettere. Jo flere nye dufter som strømmer på, desto mer er det dufter med en solid struktur som blir værende.

2. De store selskapenes regnestykke — oppkjøpet er sluttført, fusjonen stoppet opp

Vårens andre historie handler om de store selskapenes trekk.

Avtalen vi i januarrapporten skrev at «ventes sluttført i første halvår 2026», ble lukket som planlagt. L'Oréal kunngjorde 31. mars at kjøpet av Kering Beauté inkludert Creed var sluttført. Med i avtalen fulgte også eneretten til i 50 år å lage parfyme og skjønnhetsprodukter for Bottega Veneta og Balenciaga. Det er det største oppkjøpet i L'Oréals historie.

Like etterpå, i april, lanserte Creed en ny duft, «Wild Vetiver». Den er en ny lesning av «Original Vetiver» fra 2004: den åpner med rosa pepper, bergamott og nepalsk timurpepper, går gjennom rose, geranium og solbærknopp og lander i vetiver og treaktige noter. Det er interessant at huset, i en periode med nye eiere, valgte å lese sin egen arv på nytt framfor å lansere noe helt nytt.

Den største nyheten kom likevel fra avtalen som aldri ble noe av. Estée Lauder bekreftet 23. mars at selskapet diskuterte en sammenslåing av virksomhetene med Puig. Hadde avtalen gått gjennom, ville den ha skapt et gigantisk skjønnhetskonsern med en årlig omsetning på rundt 20 milliarder dollar. Men 21. mai kunngjorde de to selskapene at samtalene var avsluttet, og Estée Lauder opplyste at selskapet vil fortsette sin egen omstillingsstrategi. Allerede ved resultatet 1. mai hadde selskapet utvidet restruktureringsplanen og kunngjort at opptil 10 000 stillinger skal kuttes. Parfymen vokser, mens selskapet som helhet krymper – et bilde som fanger hvordan de store skjønnhetskonsernene ser ut akkurat nå.

Andre steder pågår en opprydding. Coty har siden september i fjor vurdert om selskapet skal selge sin massemarkedskosmetikk, og siden januar i år har styrelederen som midlertidig administrerende direktør ledet denne gjennomgangen. I februar la Coty fram en plan om å snevre inn fokuset for selskapets massemarkedsparfymer: kreftene skal samles om duftene som selger godt, og de mindre parfymevirksomhetene skal avvikles.

Kort sagt: De store selskapene kjøper nisjens navn, prøver å slå seg sammen og stopper igjen, og rydder bort det som selger dårligere. Alle disse regnestykkene har én ting felles: Alle vil ha parfyme – og særlig nisje. Puigs administrerende direktør sa ved presentasjonen av resultatet for 1. kvartal at konsernets nisjemerker bare finnes i rundt 150 butikker i USA, og at det sammenlignet med konkurrentenes rundt 600 fortsatt er mye rom å vokse i.

Ved parfymørbordet

Et navn kan kjøpes og selges, men hånden som designer duften, er vanskelig å kjøpe og selge. Mens de store selskapene regner på navnene, avgjøres duftens kvalitet fortsatt ved parfymørbordet.

• Den som blander for første gang — Som med Creeds Wild Vetiver er det en god øvelse å lese en duft som allerede finnes, på nytt. Ta fram en av dine tidligere blandinger, og skriv ned hva du ville endret i dag.
• Den som bygger egne akkorder — Vetiver varierer mye i forholdet mellom jord, røyk og grønne noter alt etter opprinnelse og utvinningsmetode. Lukt på to eller tre råvarer med samme navn side om side, og finn karakteren som passer til akkorden din.
• Den som lenge har designet dufter — Å gjenskape et signaturverk er vanskeligere enn å skape en ny duft. Du må verne om minnet hos dem som elsket originalen, og samtidig tilpasse den til dagens råvarer og regler. Skriv ned hva som skal bevares og hva som skal endres, før du endrer noe.

3. Midtøsten — en vår der duftens hjerte ble rystet

Det som kastet den største skyggen over parfymebransjen denne våren, var ikke et tall, men en krig.

Krigen mellom USA og Israel og Iran, som begynte 28. februar, spredte seg raskt til Gulfregionen. Iranske missiler og droner rettet seg mot De forente arabiske emirater, og 1. mars ble Dubais internasjonale lufthavn rammet av et droneangrep. I slutten av mars brøt det også ut en stor brann på Kuwaits internasjonale lufthavn. 8. april trådte en våpenhvile i kraft, men angrep har fortsatt blitt utvekslet, og situasjonen er fortsatt ustabil.

Gulfen er et spesielt sted for parfyme. Her finnes en kultur for å bære duft intenst, lenge og i flere lag, mange er glad i oud, rose og ambra, og her ligger flyplassbutikkene og kjøpesentrene der det selges mest luksusparfyme i verden. Da den veien ble stengt, slo det straks ut i tallene.

Ifølge bransjepressen falt omsetningen i de store kjøpesentrene i Dubai og Abu Dhabi med 30–50 % i mars. LVMH opplyste at konflikten trakk konsernets organiske vekst i 1. kvartal ned med rundt 1 prosentpoeng, og Interparfums nevnte konflikten i Midtøsten som en motvind på rundt 1 %. Duftstoffhuset Symrise sa at transport- og logistikkostnadene stiger, og at selskapet vil svare med prisøkninger og tillegg.

Men Midtøsten har satt mer enn tall på parfymebransjen. Som vi skrev i januarrapporten, har Midtøstens duftkultur – den dype ouden og ambraen, de høye konsentrasjonene og layering – de siste årene endret verdens smak. Den kulturen forsvinner ikke på grunn av krigen. Det er bare veien duftene ble kjøpt gjennom, som er stengt for en tid.

Ved parfymørbordet

• Den som blander for første gang — Den enkleste veien til å forstå Midtøstens dufter er å skille mellom «intens» og «langvarig». En intens duft klinger kraftig fra starten, en langvarig duft faller ikke sammen selv når tiden går. De to er ikke det samme.
• Den som bygger egne akkorder — Vil du bruke oud og ambra om sommeren, kan du prøve å legge klare råvarer oppå og gi duften luft i stedet for å kutte i mengden. La den tunge basen være, og lys opp toppen med råvarer som sitrus eller te – da føles duften ikke tung, heller ikke i varmen.
• Den som lenge har designet dufter — Når forsyningskjedene ristes, blir råvarer som er avhengige av en bestemt opprinnelse, en risiko. Å teste alternativer til harpiksene og de treaktige råvarene du bruker i signaturverket ditt, i god tid, er lærdommen våren etterlot.

4. USA — vår på det største markedet

USA er landet i verden der det selges mest parfyme. For nisjehusene er USA derfor et marked de før eller siden må inn på, og for de store selskapene er det der mesteparten av veksten kommer fra. Denne våren gikk tre historier side om side på det amerikanske markedet.

Tallene — dyre og fornuftig prisede dufter vokser sammen

Circana vurderte i resultatene for fjoråret, lagt fram 10. februar, at det amerikanske luksusparfymemarkedet, som i flere år hadde vokst raskt, viser tegn til å normalisere seg. Med resultatene for årets 1. kvartal, lagt fram 11. mai, ble bildet av denne normaliseringen litt tydeligere. Prestisjekanalen vokste med 6 % og massemarkedet med 7 %, og parfyme var en av de sterkeste kategoriene i begge kanalene.

Det som er verdt å merke seg, er retningen på veksten. I 1. kvartal vokste massemarkedet raskere enn prestisje i nesten alle kategorier unntatt hårstyling – og parfyme var en av dem. I massemarkedet økte dameparfyme tosifret, mens veksten i prestisje ble drevet av høyt prisede formater, luksusprodukter og miniatyrstørrelser som vokste tosifret. De amerikanske forbrukerne beveger seg på den ene siden opp mot dyrere og mer intense dufter og brer seg på den andre siden ut mot dufter til en mer fornuftig pris. Parfymen i midten, den med et navn, men en utvisket duftkarakter, har havnet i den mest uklare posisjonen.

Nisjen — fortsatt god plass til å vokse

Tegnene på at nisjen vokser i USA, var tydelige i selskapenes kunngjøringer. Le Labo, KILIAN PARIS og TOM FORD, som drev Estée Lauders vekst innen parfyme, er alle dyre parfymer der USA er kjernemarkedet. Puigs administrerende direktør sa under presentasjonen av resultatene for 1. kvartal at konsernets nisjemerker bare finnes i rundt 150 butikker i USA mot konkurrentenes rundt 600, og at selskapet vil utvide selektivt i år. Også japanske Shiseido opplyste at den samlede omsetningen falt i 1. kvartal, men at omsetningen i USA økte med 5,1 %.

Også Asias dufter er på vei inn i USA. Ifølge tall fra Korea International Trade Association hadde Korea i januar i år for første gang på 28 år overskudd i parfymehandelen med USA. 29. mai åpnet den koreanske kosmetikkjeden Olive Young sin første butikk i USA, i Pasadena i California. Rundt 400 merker er med, og på åpningsdagen skal køen ha strukket seg 400 meter. Selskapet planlegger å ha fem butikker i Los Angeles innen utgangen av året.

Toll — dommen falt, men regnestykket er ikke gjort opp

For hus som sender parfyme til USA, var våren forvirrende.

Den 20. februar slo USAs høyesterett med 6 mot 3 stemmer fast at tollen regjeringen hadde innført med hjemmel i loven om økonomiske nødfullmakter (IEEPA), var ulovlig. En stor del av tollen som i fjor ble lagt på en lang rekke land, mistet dermed grunnlaget sitt. Tre dager senere, 23. februar, gikk tusenvis av selskaper – blant dem L'Oréals taxfree-virksomhet i Amerika og duftmerket Sol de Janeiro med sin brasilianske stemning – til sak ved den amerikanske domstolen for internasjonal handel for å få tilbake allerede betalt toll. Budsjettmodellen til Wharton School ved University of Pennsylvania anslo at tollen som må betales tilbake, kan komme opp i 175 milliarder dollar. Tilbakebetalingen startet trinnvis fra 20. april.

Dommen betydde likevel ikke slutten på tollen. Samme dag som dommen innførte den amerikanske regjeringen en ny midlertidig toll på 150 dager med hjemmel i en annen lovbestemmelse, og den ventes å gjelde fram til 24. juli. Hvordan tollavtalen USA og EU inngikk i fjor, skal anvendes, er det også sprikende opplysninger om. Europaparlamentet utsatte like etter dommen avstemningen om å ratifisere avtalen.

For et lite hus veier denne usikkerheten tyngre enn selve tollsatsen. For å bestemme om man skal øke prisen, kutte i marginen eller utsette salget i USA, må man kunne se regnestykket framover – og det endrer seg med noen måneders mellomrom.

Merkeregler — retningen er lagt, bare tidspunktet gjenstår

USA har ennå ingen regel om at duftallergener skal oppgis ett for ett på etiketten. Loven om modernisering av kosmetikkreguleringen (MoCRA), vedtatt i 2022, pålegger den amerikanske mat- og legemiddelmyndigheten (FDA) å utarbeide en slik regel, men selv nå som lovens frist for et utkast (juni 2024) er passert, har det ikke kommet noe utkast. Retningen er den samme som i Europa. Stoffene som har skjult seg bak det ene ordet «parfum», vil en dag måtte tre fram med navn.

Ved parfymørbordet

En flaske som krysser en grense, møter toll – det gjør ikke en byggetegning. Derfor blir det en stadig viktigere evne å kunne bygge den samme duften i flere land og skape det samme inntrykket selv når råvarene byttes ut.

• Den som blander for første gang — Øv deg på å bygge den samme duften med andre råvarer. Prøv for eksempel å skape friskheten med en annen sitrusråvare i stedet for sitronolje. Her vokser sansen for å holde fast i inntrykket, selv når råvarene skifter.
• Den som bygger egne akkorder — De amerikanske forbrukerne brer seg ut mot både intense og lette dufter. Bygg akkorden din i en intens og en lett utgave, så hører du hvordan det samme skjelettet klinger på de to markedene.
• Den som lenge har designet dufter — Planlegger du å selge, så trekk ut for seg den andelen toll og frakt utgjør av kostnadene dine. Jo større andelen er, desto mer realistisk blir det å bygge og selge lokalt. Ordner du ingrediensene etter de europeiske reglene før de amerikanske merkereglene kommer, slipper du å rette to ganger.

5. Råvarer og kostnader — duftstoffhusene øker prisene

Prisen på en flaske parfyme begynner til syvende og sist ved råvarene. Denne våren var signalet fra råvaresiden tydelig: Kostnadene stiger.

Givaudan opplyste da resultatene for 1. kvartal ble lagt fram, at kostnadene stiger i år, og at selskapet sammen med kundene øker prisene. Også Symrise sa at selskapet vil øke prisene og kreve tillegg for å dekke økte kostnader til transport, logistikk og råvarer. Konflikten i Midtøsten, som har rystet sjøveiene og fraktkostnadene, er en stor del av forklaringen.

Det interessante er at bildet var delt selv innad i Givaudan. Duftstoffene til eksklusiv parfyme vokste med 9,6 %, men virksomheten som selger enkeltstående duftråvarer, og virksomheten med aktive hudingredienser falt med 5,9 %. Bestillingene på ferdige dufter øker, mens salget av de enkelte råvarene stopper opp.

Blant de naturlige råvarene beveger vanilje seg i motsatt retning. Som vi skrev i januarrapporten, har vanilje fra Madagaskar siden i fjor vært preget av overtilbud fordi produksjonen har økt i flere dyrkingsområder, og prisen har falt markant. Bransjens prognoser venter stort sett et lavt nivå i år. At ikke alle råvarer beveger seg i samme retning, er en gammel egenskap ved råvaremarkedet.

Ved parfymørbordet

• Den som blander for første gang — Når råvareprisene stiger, er det blandinger som lener seg tungt på én råvare, som ristes først. Sjekk hvilken råvare det er mest av i blandingen din, og hvordan duften faller fra hverandre hvis den forsvinner.
• Den som bygger egne akkorder — En råvare som har falt i pris, som vanilje, er akkurat nå fin å lukte på i flere kvaliteter. Selv samme vanilje varierer i kremethet, treaktighet og røyk alt etter opprinnelse og utvinningsmetode.
• Den som lenge har designet dufter — Hvis du takler økte kostnader ved å kutte i mengden, blir duften tynn. Det er bedre å finne råvarer som gir stor effekt i små mengder, og bygge strukturen om – det er slik du verner om duften.

6. Asia — Korea, Kina og Japan

Av vårens nyheter var det de fra Asia som gledet oss mest. I januarrapporten skrev vi: «Asias nisje våkner», og våren ble årstiden da den setningen ble bekreftet i tall og hendelser. Men de tre landene våkner hver på sin måte.

Korea — dufter som reiser ut

Ifølge tall fra Korea International Trade Association nådde Koreas parfymeeksport i januar i år 6,52 millioner dollar – den høyeste måneden siden statistikken begynte i 1988. I februar lå den på 6,24 millioner dollar og var dermed over 6 millioner dollar to måneder på rad. I januar hadde Korea for første gang på 28 år overskudd i parfymehandelen med USA. Et land som lenge har importert parfyme, er i ferd med å bli et land som eksporterer den. Olive Youngs første butikk i USA i slutten av mai var øyeblikket da denne utviklingen tok form av en butikk.

Kina — en ung generasjon som velger etter egen smak

Ifølge en rapport om parfymebransjen som Kinas største netthandelsplattform Tmall var med på å gi ut i år, vokser luksusparfyme tosifret, og innenlandske merker som bærer en kinesisk estetikk, vinner terreng i det eksklusive segmentet. 56,3 % av de unge forbrukerne svarte at de nå velger parfyme etter sin egen smak og ikke etter andres – en økning på mer enn 16 prosentpoeng på ett år. Flere svarte også at de bruker duft til å styre følelsene sine, ta vare på minner og vise sin egen kultur.

Japan — duftens stille land kommer i bevegelse

Av de tre landene er Japan det vi vil følge lengst denne sommeren. Japan har lenge vært sett på som et land der parfyme ikke selger godt. Men nettopp derfor betyr det som skjer i Japan nå, desto mer.

Ifølge et anslag fra Euromonitor, som bransjemediet Premium Beauty News gjenga i september i fjor, er Japans marked for nisjeparfyme på rundt 585 millioner dollar, eller om lag 2 % av hele skjønnhetsmarkedet. Det er fortsatt lite sammenlignet med hudpleie, men parfymemarkedet vokste med 7,7 % i 2024. En representant for den japanske duftforeningen (Japan Fragrance Association) sa at nisjeparfymen har funnet sin plass i løpet av de siste ti årene, og at utviklingen skjøt fart etter koronapandemien.

At parfymemarkedet er lite, betyr ikke at duftkulturen er grunn. I Japan har kōdō (香道) – tradisjonen med å brenne duftende tre og «lytte» til duften – levd videre i flere hundre år. Og sansen for at det er god skikk å bære duft diskret, så man ikke trenger seg inn på andres rom, er så sterk at det finnes et eget ord, «sumehara» (av «smell harassment»), for å plage andre med lukt. Japansk duft har valgt å klinge stille tett på framfor å runge høyt.

Ifølge den samme artikkelen beveger de japanske forbrukernes smak seg fra myke blomster og sitrus mot ambra, musk og lær, og det kommer flere dufter som bruker japanske råvarer som yuzu, hinoki (japansk sypress), te og osmanthus. Flaskene blir også mindre: 30–50 milliliter er blitt normen, og små flasker på 8–12 milliliter blir flere. I Tokyo har det dukket opp egne parfymeområder blant annet i varehuset Isetan Shinjuku, på @cosme Harajuku og i NOSE SHOP, og de store konsernene åpner også egne butikker i Japan for nisjemerker som Byredo og Maison Margiela.

I år blåste vinden inn over Japans parfymemarked fra to kanter.

Den ene er en kald vind utenfra. Etter den japanske statsministerens uttalelser om Taiwan i november i fjor oppfordret den kinesiske regjeringen sine borgere til å unngå reiser til Japan, og antallet kinesiske turister falt kraftig. Ifølge Japan National Tourism Organization (JNTO) kom det i april i år 330 000 besøkende fra Kina, 56,8 % færre enn året før. Også taxfree-salget av kosmetikk og parfyme som turistene kjøpte, ble rystet. Taxfree-omsetningen i de japanske varehusene falt kraftig i desember i fjor, og Shiseido pekte på spenningene mellom de to landene som årsak til at omsetningen i 1. kvartal falt med 3 %. Men i den samme april økte antallet besøkende fra Korea med 21,7 % og fra Taiwan med 19,7 %, og taxfree-omsetningen i varehuset Takashimaya økte igjen med 6,9 % i mars. Reisende fra andre land har begynt å fylle tomrommet.

Den andre vinden blåser innenfra. Japans gamle røkelseshus beveger seg over mot parfyme. Nippon Kodo (日本香堂), et røkelseshus med 450 års historie, lanserte 13. februar det nye parfymemerket «nowas». Det består av fire eaux de parfum der vestlige duftstoffer er lagt oppå østens duftende tre. Duftene er designet av et team båret av ansatte i tjueårene sammen med husets parfymør og produseres på en nybygd parfymefabrikk. Navnet betyr at «nå» (now) og «fortid» (was) bindes sammen av det japanske «wa» (和). Fra 18. april til 17. mai holdt huset sammen med Kyukyodo og Shoeido fra Kyoto duftfestivalen «Fragrance Expo 2026» i Ginza, Kyoto og Kamakura.

Også stedene der duft selges, er i endring. NOSE SHOP, kjent som spesialbutikk for nisjeparfyme, åpnet 15. mai en ny butikk, «U NOSE SHOP», i Ikebukuro i Tokyo. Med rundt 20 merker, særlig nye asiatiske merker, vil kjeden skape «enda en inngang» for dem som møter parfyme for første gang. Butikken i Shinsaibashi i Osaka åpner 5. juni. Et av de japanske merkene i butikken beskriver sitt mål som «duftens demokratisering».

Kort sagt: Japan har ikke vært et land som brukte mye parfyme, men et land som har forstått duft dypt. Nå møter denne forståelsen parfymen som form. Ikke en duft som runger høyt, men en duft som klinger stille tett på – den sansen Japan lenge har foredlet, faller denne sommeren nøyaktig sammen med verdens bevegelse. Den eldste læreboka i de «duftene tett på huden» som vi har pekt på i januarrapporten og i denne artikkelen, finnes i Japan.

Ved parfymørbordet

• Den som blander for første gang — Tenk på luktene fra stedet du vokste opp. Jorden etter regn, tregulvet hos besteforeldrene dine, den tørkede frukten på markedet. Det er nettopp slike minner verden er nysgjerrig på akkurat nå. Hold duftstrimmelen opp med tanken om ikke å «lukte» på duften, men å «lytte» til den, slik man sier i kōdō. Jo mindre du haster, desto mer hører du.
• Den som bygger egne akkorder — Å skape sin egen kulturs duft betyr ikke å putte ingrediensene i slik de er. Det handler om å bygge inntrykk som ris, te, hinoki, yuzu og osmanthus av flere råvarer og avstemme balansen slik at de også klinger vakkert for den som lukter på dem for første gang. Tenker du på det japanske markedet, så foredle først evnen til å bli værende tett på framfor kraften til å spre seg langt.
• Den som lenge har designet dufter — Jo mer Asias dufter beveger seg ut i verden, desto mer kreves et design som gjør det ukjente kjent. I begynnelsen når man lenger ved å legge én ny note oppå en kjent struktur. Og på et marked der små flasker på 8–12 milliliter blir formen for det første møtet, må duften designes slik at ansiktet dens viser seg innen de første ett eller to sprayene.

7. Singapore og Bangkok — byer der det er sommer hele året

Handler denne artikkelen om sommer, er det to byer vi må innom: Singapore og Bangkok, der det er sommer hele året.

Veien krigen endret

Da luftrommet over Midtøsten ble stengt i begynnelsen av mars, begynte fly mellom Europa og Asia å gå via Sørøst-Asias knutepunkter i stedet for Gulfens. Ifølge luftfartspressen 4. mars økte antallet transittpassasjerer umiddelbart på Singapores Changi Airport, Bangkoks Suvarnabhumi Airport og flyplassen i Kuala Lumpur, og mange reiser ble lagt om til å gå via Singapore eller Bangkok. Ifølge Changi Airports offisielle tall var det 6,1 millioner passasjerer i mars, 8,5 % flere enn året før. I april var tallet nesten tilbake på nivå med året før, men det var en vår da de reisende som pleide å bytte fly i Dubai og Doha, og shoppingen deres for en tid flyttet til Sørøst-Asia.

Singapore — duftens veikryss

Singapore har lenge vært et sted der flere kulturers dufter møtes. Jamal Kazura Aromatics, som åpnet i 1933 og nå drives av tredje generasjon, er Singapores eldste duftbutikk og har holdt i hevd tradisjonen med midtøstlige og sørasiatiske dufter som brukes som olje uten alkohol (attar). I 2024 kom det også nye hus som Rahasya, som tolker Indias duftkultur på en moderne måte. At Midtøstens, Indias, Kinas og Malaysias dufter lever side om side i én by – det er Singapores helt egne ressurs.

Bangkok — thailandsk nisje på vei ut i verden

Thailand har allerede parfymører som har skapt seg et navn på den internasjonale nisjescenen. Dusita, grunnlagt av den thailandskfødte parfymøren Pissara Umavijani, har lagt thailandske minner oppå røttene i fransk klassisk parfymeri, og parfymøren Prin Lomros' Pryn Parfum har lansert dufter som forteller historier om Thailands hav og byer. MITH, som startet i Bangkok i 2015, vever thailandske planteråvarer sammen med treaktige noter, musk og gourmand. Disse husene setter thailandske råvarer som hellig basilikum, sjasmin og tropiske frukter i forgrunnen og snakker likevel om dem på luksusduftens språk – ikke som suvenirer.

Sommerens laboratorium

Og framfor alt er disse to byene et slags laboratorium for denne sommerartikkelen. Duftene som blir elsket lenge i byer der det er varmt og fuktig hele året, er det sikreste svaret på hvilke dufter som ikke faller sammen om sommeren. Høye temperaturer får duften til å fly raskt, fuktigheten holder den tungt fast, og flere ganger om dagen veksler man mellom aircondition innendørs og varmen ute. Et design som overlever under disse forholdene, holder også i sommeren i Seoul, Tokyo og New York.

Ved parfymørbordet

• Den som blander for første gang — Lukt på den samme duften vekselvis i et rom med aircondition og i varmen ute. Noen ganger er det en råvare som er stille i kjølig luft, men plutselig klinger høyt i varmen. Den råvaren er nøkkelen til sommerduften.
• Den som bygger egne akkorder — I fuktig varme blir sødme og en tung base lett hengende klissete på huden. Selv når du bruker tropiske råvarer, så prøv å sette råvarer som lar luften strømme gjennom, som te, sitrusskall og gjennomsiktig musk, ved siden av dem.
• Den som lenge har designet dufter — En duft for et marked der det er sommer hele året, er ikke en «sommerutgave», men markedets grunnduft. Å øve seg på å bygge skjelettet fra bunnen med klimaet som forutsetning – ikke som en sesongutgave – er også en måte å forberede seg på sommeren i en verden som blir stadig varmere.

8. De uavhengige husenes scene — Esxence vokser

Esxence, som går over fire dager fra 3. juni på Allianz MiCo i Milano, er den internasjonale messen som uavhengige parfymehus regner som den viktigste. Arrangørenes pressemelding fra 14. april gir et bilde av hvordan arrangementet ser ut i år.

Utstillingsarealet har vokst med mer enn 3000 kvadratmeter fra i fjor til rundt 20 000 kvadratmeter. 108 hus trer for første gang fram på den internasjonale scenen, og deltakerlandene teller rundt 40 – fra Gulfstater som Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait og Oman til Korea, Kina, Japan, Thailand, India, Senegal og Colombia. De tre første dagene er bare åpne for bransjen, og på den siste dagen, den 6., åpner dørene også for publikum.

Medgrunnlegger Maurizio Cavezzali sa i pressemeldingen at nisjeparfyme begynte på små, intime arrangementer og nå er blitt et globalt fenomen, og at endringen har gått merkbart raskere de siste årene. Etter hvert som arrangementene blir flere, er vi ifølge ham kommet til en tid der husene må velge strategisk hvor de vil stille ut. Esxence selv beveger seg også ut i verden, med arrangementer i New York i oktober og i Hongkong i november i fjor.

I den samme pressemeldingen sa den andre medgrunnleggeren, Silvio Levi, at duftens språk midt i hendelser som ryster verden, blir et sterkere sendebud for respekt og forståelse mellom ulike kulturer. I en vår der krigen rystet Gulfen, samles hus fra Gulfen, Asia og Europa i én utstillingshall.

Det scenen forteller, er tydelig. Mens de store selskapene kjøper og selger navn, øker antallet små hus som for første gang sender en duft ut i verden. Nisjen blir ikke bare slukt av de store konsernene – den blir hele tiden født på nytt nedenfra.

Ved parfymørbordet

• Den som blander for første gang — Selv om du ikke kan lukte på messens dufter selv, lærer du noe av å se hvilke råvarer og historier de deltakende husene setter først. Samle notelistene fra duftene som tiltaler deg, og prøv å bygge inntrykket med dine egne råvarer.
• Den som bygger egne akkorder — Når hundrevis av hus samles på ett sted, blir dufter som ligner hverandre, fort glemt. Prøv om du kan si i én setning hva som er «det ene bare du har» i akkorden din.
• Den som lenge har designet dufter — Jo flere nye hus som kommer til, desto flere ser også etter parfymører. Å samle og ordne strukturene og akkordene du har bygget gjennom årene, er den beste forberedelsen når nye samarbeid banker på.

9. Sommerens noter — salt, is, frukt og regn

La oss nå gå over til selve duftene. Legger man vårens lanseringer og bransjens trendrapporter oppå hverandre, går sommerens noter i fire hovedretninger. Vi gjentar: Dette er ikke salgstall, men tilbakevendende tendenser.

Salt og mineral

Havets duft kommer tilbake hver sommer, men årets hav er litt annerledes. I stedet for å male bølger og vind som 1990-tallets friske marine dufter ser vi ofte dufter som maler en håndfast tekstur: havsalt, stein varmet av solen og huden etter en dag på stranden. Møtt med vanilje eller karamell gir de en saltsøt sødme, møtt med ristede noter som ristet sesam eller ris gir de en ren og mild tekstur.

Den kjølige gourmanden

I januarrapporten skrev vi at gourmanden beveger seg fra sukkerets sødme mot det ristede: kaffe, pistasj og hasselnøtt. Nå som sommeren begynner, møter det ristede noe kaldt. Noter som matcha, espresso med is, melk og ris går sammen med kjølig luft eller klar sitrus. Dufter som folder ut tropiske frukter som banan som en dessert, skilte seg også ut i vår. Folk vil ha sødme også om sommeren – men de vil at sødmen skal ha luft å puste i.

Realistisk frukt

Fruktdufter har lenge blitt stående ved «fruktdrops». I år går det motsatt vei: nyskåret fersken og aprikos, frukter med tydelig regional farge som mango, guava, litchi og yuzu – og frukt som også rommer skallets bitterhet og saftens syrlighet.

Dufter som ligner været

Den mest interessante bevegelsen er dufter som ikke maler «duften av noe», men «duften av en bestemt luft». Luften etter en byge, fuktigheten som når man går gjennom en sky, skogen full av fukt. Noter som te, mose, regnvann og mineraler dukker ofte opp i denne bevegelsen. Esxence har i år også valgt temaet «Sensing the World». Arrangørene sier at duft ikke forklarer minner, men vekker dem, og nevner vårens første solstråler og høstens fine regn som eksempler.

Sitrus hører også med. Italienske Acqua di Parma lanserte i slutten av mai en ny kolleksjon og satte i navnet søkelyset på en gammel utvinningsmetode der sitrusskallet presses for hånd, oljen suges opp i en svamp og samles i terrakottakrukker. Vi lever i en tid der selve måten råvaren utvinnes på, blir en historie.

Legger man de fire retningene oppå hverandre, har de én ting felles. De maler alle heller «en tekstur man kjenner på nært hold» enn «en duft som sprer seg langt». Det er de «duftene tett på huden» vi pekte på i januarrapporten, nå i sommerklær.

Ved parfymørbordet

Trendnoter er ikke svaret på hva du skal ha i, men en oppgave i hvilken balanse du skal bruke dem i.

• Den som blander for første gang — En «salt duft» lager man ikke ved å løse opp salt. Salt lukter nesten ingenting. I parfymeri er det salte et inntrykk man bygger ved å samle flere råvarer som gir inntrykk av havluft, tang, mineraler og hud. Det samme gjelder matcha, melk og regnvann. Når du vet at notens navn og den faktiske råvaren er to ulike ting, løfter evnen din til å lese dufter seg ett hakk.
• Den som bygger egne akkorder — Går det salte bare litt for langt, føles det kaldt og metallisk, og frukt fordamper raskere i sommervarmen. Gi saltakkorden en bunn av varm musk eller myke treaktige noter, og bygg en bro for frukten opp til hjertet med råvarer som blir litt lenger, som blomster med beslektet karakter eller laktoner.
• Den som lenge har designet dufter — For værets dufter er gjennomsiktighet alt. Jo flere råvarer du har i, desto mer grumset blir luften. Snevre inn de bærende inntrykkene til to eller tre, og la resten nøye seg med å støtte. Vil du skape et inntrykk av mose, må du også huske at tradisjonell eikemose er begrenset etter standardene til Den internasjonale duftstoffforeningen (IFRA).

10. Måten å bruke duft på — smått, lett og i lag

Også måten vi bruker duft på, har fått et sommeransikt.

I Circanas kunngjøring for 1. kvartal vokste miniatyrene innen luksusparfyme tosifret. Også i massemarkedet økte dameparfyme tosifret. Lette formater som body mist og hair mist, små flasker til å friske opp med i løpet av dagen og layering med flere dufter går igjen i samtlige av årets trendrapporter.

Sommeren er årstiden der denne bevegelsen synes tydeligst. Om morgenen en lett mist, om kvelden en dråpe av en intens duft, og etter at man har svettet, en klar duft oppå igjen. Man kler seg om i duft flere ganger om dagen. Utviklingen vi i januarrapporten beskrev som en tid der «brukeren selv fullfører den siste kombinasjonen», blir enda tydeligere om sommeren.

Ved parfymørbordet

• Den som blander for første gang — Lag den samme blandingen i en sterk og en svak konsentrasjon, og sammenlign. Føles den svake ikke som «en svakere utgave av samme duft», men som «et annet inntrykk», har du med egne hender bekreftet at hver råvare fordamper i sitt eget tempo.
• Den som bygger egne akkorder — Lette formater som mists har kort etterklang. Når du bygger en lett utgave for seg, kan du prøve å trekke hjertet i den opprinnelige duften litt fram, slik at duftens ansikt viser seg i løpet av kort tid.
• Den som lenge har designet dufter — En sommerduft må også tenkes som en duft som legges oppå andre dufter. Den overlapper ofte med kokos- og blomsternotene i solkrem og kroppspleieprodukter. Sjekk om den holder sin egen kontur også der.

11. Regulering — 31. juli, en dato midt i sommeren

Midt i denne sommeren står det en dato: 31. juli 2026.

I 2023 endret EU kosmetikkforordningen (forordning 2023/1545) og utvidet listen over duftallergener med merkeplikt betydelig. Produkter som ikke oppfyller den nye merkingen, kan bare bringes i omsetning på EU-markedet fram til denne datoen, og produkter som er brakt i omsetning før det, kan bare gjøres tilgjengelige til og med 31. juli 2028. Selger huset ditt dufter i Europa, må etikettene endres eller duften omformuleres i løpet av denne sommeren.

USA er ikke kommet så langt ennå. Som vi så i del 4, er bare retningen for de amerikanske merkereglene lagt, og det har ennå ikke kommet noe utkast.

Jo flere naturlige råvarer en duft inneholder, desto tyngre veier denne endringen. Selv en enkelt lavendelolje eller sitrusolje inneholder naturlig flere stoffer med merkeplikt.

Ved parfymørbordet

• Den som blander for første gang — Lag en tabell over hvilke av råvarene dine som inneholder allergener. Kjente navn som linalool og limonen dukker opp oftere enn du tror.
• Den som bygger egne akkorder — Når du kjøper råvarer, så få både IFRA-samsvarserklæring og allergenoversikt fra leverandøren. Den dagen du begynner å selge duftene dine, blir det din største ressurs.
• Den som lenge har designet dufter — Planlegger du å omformulere etter de europeiske reglene, er det bedre å se fram mot de amerikanske reglene som ennå ikke er kommet, og designe alt i én omgang enn å rette to ganger.

12. Å designe dufter om sommeren — praktiske notater fra parfymørbordet

Uavhengig av nyhetene finnes det en virkelighet ved parfymørbordet som kommer tilbake hver sommer. Til slutt samler vi den her.

• Varmen får duften til å fly raskere. Når temperaturen stiger, fordamper råvarene raskere. Toppen blir kortere, og basen kommer tidligere fram. Det er derfor en duft som er avstemt til vinteren, om sommeren kan føles som «en duft der bare bunnen er igjen».
• Hud og svette endrer duften. Svette og talg blander seg med duften og endrer inntrykket, og søte og animalske noter føles tyngre i varmen. En sommerduft må ikke bare sjekkes på duftstrimmelen, men også på varm hud.
• Sitrus og sollys. Enkelte sitrusoljer som bergamott inneholder stoffer (furokumariner) som kan gi hudreaksjoner i møte med sollys, og IFRA-standardene begrenser mengden i produkter som blir værende på huden. Bruker du mye sitrus i en sommerduft, så sjekk i leverandørens dokumentasjon om oljen er en der disse stoffene er redusert.
• Oppbevaring er også en del av designet. Sitrus og enkelte blomsterråvarer oksiderer lett ved varme og lys. Oppbevar råvarer og ferdige dufter kjølig og mørkt om sommeren, og skriv også ned oppbevaringstemperaturen i modningsnotatene dine.

Kalender for sommeren 2026

• 3.–6. juni — Esxence i Milano. 108 hus trer for første gang fram på den internasjonale scenen. De tre første dagene er for bransjen, den 6. er åpen for publikum.
• 5. juni — NOSE SHOP åpner sin nye butikk «U NOSE SHOP» i Shinsaibashi i Osaka. Den andre inngangen der nye asiatiske parfymemerker møter japanske forbrukere.
• 24. juli — Forventet sluttdato for USAs midlertidige toll på 150 dager. Hva som følger etterpå, er i fokus for hus som selger dufter i USA.
• 31. juli — EUs regler om merking av duftallergener begynner å gjelde.
• Slutten av juli–begynnelsen av august — De store parfymeselskapene legger fram halvårsresultater. Her kan man se om nisjens tosifrede vekst holdt seg gjennom sommeren, og hvor mye virkningen fra Midtøsten har hentet seg inn.
• Midten av august — Forventet tidspunkt for Circanas kunngjøring om det amerikanske skjønnhetsmarkedet i første halvår.

Sju ting å følge med på denne sommeren

1. Når og hvor mye henter Gulfens flyplasser og kjøpesentre seg inn? Og sprer Midtøstens duftkultur seg i mellomtiden ut i verden langs andre veier?
2. I hvilket tempo beveger Creed seg nå som huset er en del av L'Oréal?
3. Hvordan endrer USAs toll seg etter 24. juli?
4. Fortsetter Koreas rekordrekke i parfymeeksport også om sommeren?
5. Hvor mye av tomrommet i Japan, der de kinesiske turistene er blitt færre, blir fylt av japanske forbrukere som selv søker parfyme?
6. Blir strømmen av reisende som gikk via Singapore og Bangkok i stedet for Gulfen, værende også etter våpenhvilen?
7. Ender det salte og den kjølige gourmanden som en enkelt sesongs trend, eller fortsetter de inn i høstens dufter?

Ord fra denne artikkelen

• Nisjeparfyme — Parfyme fra hus som setter selve duften i sentrum. I dag brukes ordet i to betydninger samtidig: «små, uavhengige hus» og «dyr parfyme».
• Fine fragrance — Eksklusive duftprodukter man bærer på kroppen, som parfyme. Et begrep duftstoffhusene bruker når de deler inn virksomheten sin.
• Organisk vekst og sammenlignbar basis — Vekst sett uten valutaendringer og effekter av oppkjøp og salg. Brukes for å se hvor mye selve virksomheten har vokst.
• Gourmand — En duftfamilie som får en til å tenke på mat: vanilje, karamell, kaffe og nøtter.
• Marin og mineral — Duftfamilier som maler inntrykk av hav og vann, stein og salt.
• Lakton — En familie av råvarer som gir myke inntrykk som melk, fløte og fersken.
• Vetiver — En råvare utvunnet av røttene til en gressart. Den gir en dyp duft der jord, tre og røyk blandes.
• Kōdō (香道) — Japansk tradisjonell kunst der man brenner duftende tre og «lytter» til duften.
• Attar — Midtøstlig og sørasiatisk duft der duften er bundet i olje uten alkohol. Den påføres direkte på huden.
• Eikemose — En råvare utvunnet av en lav som vokser på eiketrær. Den gir et dypt inntrykk av skog og jord, men er begrenset etter IFRA-standardene.
• Furokumariner — Stoffer i enkelte sitrusoljer som kan gi hudreaksjoner i møte med sollys.
• Layering — Å bruke flere duftende produkter i lag for å skape sin egen duft.
• Duftstrimmel — En papirstrimmel man dypper i duft for å lukte på den. Kalles også en blotter.
• Formel — En byggetegning som angir hvilke råvarer som blandes i hvilke forhold for å skape en duft. Det er det GrassAccord gir deg.

Til slutt — sommeren som kommer etter en urolig vår

Fra dronen på Dubais lufthavn til messen i Milano var denne våren uvanlig urolig. Krigen stengte duftens veier, tollen fikk ikke regnestykket sitt gjort opp selv etter at dommen falt, råvareprisene steg, og de store selskapene kjøpte og solgte navn.

Men midt i all uroen var det én ting som sto støtt. Folk fortsatte å søke etter duft – og særlig etter dufter som taler gjennom selve duften. Bestillingene på eksklusive duftstoffer økte, nisjehusene vokste tosifret, og i Asia våknet nye dufter.

Sommeren er årstiden der en dufts design viser seg aller mest ærlig. Varmen sender duften raskt av sted, svette og sollys endrer den, og folk står tett. Hullene som vinterens tyngde kunne dekke over, synes om sommeren slik de er. Derfor vil duftene som blir værende denne sommeren, ikke være skapt av trendnoter, men av balanse.

GrassAccord gjør det samme denne sommeren. Vi gir deg ikke den ferdige flasken, men formelen – slik at du selv kan prøve ut sommeren på duftstrimmelen med den. En flaske som krysser en grense, møter toll, men en byggetegning kan gjenoppstå som den samme duften ved et parfymørbord i hvilket som helst land.

Har du spørsmål om utviklingen artikkelen tar for seg, eller om sommerens blandinger, er du alltid velkommen til å kontakte vår Concierge. Parfymørene våre svarer deg på ditt språk.

Kilder: Circana, kunngjøring om det amerikanske skjønnhetsmarkedet i 1. kvartal 2026 (11. mai); Estée Lauder, resultater for 3. kvartal av regnskapsåret 2026 (1. mai); Puig, resultater for 1. kvartal 2026; L'Oréal, omsetning for 1. kvartal 2026 og kunngjøring om sluttføringen av kjøpet av Kering Beauté (31. mars); Louis Vuitton Moët Hennessy, omsetning for 1. kvartal 2026 (13. april); Interparfums, resultater for 1. kvartal 2026; Givaudan, omsetning for 1. kvartal 2026 (14. april); Symrise, omsetning for 1. kvartal 2026 (30. april); Estée Lauder og Puig, bekreftelse av samtaler (23. mars) og kunngjøring om at de ble avsluttet (21. mai); Coty, resultater for 2. kvartal av regnskapsåret 2026 (februar); USAs høyesterett, dom om IEEPA-toll (20. februar) og relatert pressedekning; Circana, kunngjøring om det amerikanske skjønnhetsmarkedet i 2025 (10. februar); Shiseido, resultater for 1. kvartal 2026 (13. mai); Japan National Tourism Organization (JNTO), oversikt over utenlandske besøkende i Japan i april 2026; pressedekning av taxfree-omsetningen i japanske varehus (januar–april); Premium Beauty News, artikkel om det japanske parfymemarkedet (september 2025, med henvisning til anslag fra Euromonitor); Nippon Kodo, lansering av nowas (13. februar) og kunngjøring om Fragrance Expo 2026 (8. april); NOSE SHOP, kunngjøring om åpningen av U NOSE SHOP (15. mai); luftfartspressens dekning av stengingen av luftrommet over Midtøsten og transitt via Sørøst-Asias knutepunkter (4. mars); Changi Airport, månedlig passasjerstatistikk; Korea International Trade Association, statistikk over parfymeeksport (gjengitt av Personal Care Insights, 20. april); pressedekning av Olive Youngs første butikk i USA (29. mai); Tmall, TMIC og Baqiu, «2026 China Fragrance Industry Report» (gjengitt av Jing Daily, 7. april); Esxence, pressemelding for 16. utgave (14. april); bransjepressens dekning av omsetningen i Gulfregionens kjøpesentre (mars–april); EU-forordning 2023/1545; IFRA-standardene; vårens lanseringer og bransjens trendrapporter. Trendene i notene er ikke salgstall, men mønstre som går igjen i lanseringer og rapporter. Opplysningene om toll og regulering er generell informasjon og ikke juridisk eller skattemessig rådgivning.