Palazzo Santal Formula

Sen ettermiddag i et stille innerrom i et florentinsk palass: en dypt umbrafarget gipsvegg, en enkelt skrå solstråle, og på en grå steinkonsoll et sammenbrettet elfenbensfarget kasjmirtøy med lange grener av hvit jasmin lagt utover, ved siden av to glatte, polerte blokker av sandeltre og seder. Åpningen er kort og lys — bergamott og sitronskall, et friskt punkt av grønt eple og en hvisking av bitter mandel — og den viker nesten med en gang for blomsten. Jasminen folder seg så ut, tørr og kronbladaktig, svevende i et klart, luftig jasminlys, med en kremet tone av liljekonvall og den solvarme krydderen av nellik og nellikeblomst. Langsomt legger den seg i en myk, ren kasjmirmusk over glatt sandeltre og tørr seder, med bare en tråd vanilje igjen til slutt. En studie i hvordan to ansikter av jasmin, et kronblad og en luft, deler hjertet, mens en bred bunn av musk og tre holder den nær huden.